 |
| Ill. - Bak skyene er himmelen blå |
 |
| Ill. - Bjørk i lyset |
37.
RART
Rart
med dette været i Norge
Som
stadig skifter karakter.
En
natt regn, og snø på fjellet.
Så
et solgløtt.
Noen
blomster titter frem,
Og
Gamlefar ser ut av vinduet:
Det
er vinter nå,
Og
veden må i hus.
Ja,
det ordner seg nok.
Kjerringa
sitter ved rokken -
Og
gjør det på gamlemåten.
Alle
trenger en raggsokk, og litt smør.
Kjerringa
har et hjerte av gull, ser du.
Jeg
skulle ønske meg en tidlig vår.
Det
er rart med været på Vestlandet,
Og
gradestokken peker på null,
Uten
snøkav og glatte veier.
Det
er som i april.
Det
er midt i september nå,
Og
badegjestene er nettopp reist.
De
spreke pensjonistene har hus i Spania.
De
trenger ikke tenke på været.
De
har nok med seg selv.
ORD
Jeg
hører at ord er tidløse.
Ordene
kan brukes mange ganger,
Og
på mange språk.
Det
er som limet i verden.
Uten
ord var vi fattige, nesten umyndige.
Men
tiden hjelper oss med alt.
Ordene
som kommer i hopetall,
Blir
til bilder og kunst,
Men
ingen kan bli mette av ord.
I
Sahara er ord mangelvare.
Hva
skal en med ord, uten mennesker.
Den
vise gir av sitt hjerte
Og
takker for alt.
38.
LIVET
Livet
er bestandig kort,
Men
før eller siden hensover alle
Til
håp og trøst.
Vi
klamrer oss til livet,
Som
er det eneste vi har igjen
Etter
stormen.
Vi
ser fremover til det umulige:
Å
leve i det tidløse rommet
Som
engler og gud.
Når
himmelen klarner
Finner
vi glede i hver solstråle,
Og
gjemmer på minner.
Livet
er uovervinnelig, tross alt.
Mens
vi venter på de grå hår
Får
vi visdom i hjertet.
Hvert
øyeblikk klippes tiden
Mens
vi haster videre
Med
nye åpenbaringer.
Først
i moden alder er vi klar
For
det hellige evangelium
Med
privilegier for alle.
Livet
gjenopprettes i høyden.
Og
vi kommer med tomme hender,
Og
blir tatt imot av engler.
I
det himmelske perspektiv
Kan
vi skue målet for reisen
Til
velsignelse og trøst
All
ære til skaperen som gir nåde
Til
alle som påkaller navnet.
Det
er sann kjærlighet.
Klokkene
ringer i stjernehav,
Og
livet lyser med ord og toner
I
de levendes land
Når
vi kommer.
39.
FRØET
Alt
begynner og slutter med frøet,
Som
er et mysterium for oss.
At
vi kan se et frø vokse ut v skallet,
Åpenbarer
rikdom til liv.
At
et frø kan spire og gro, er ufattelig.
Det
krever styrke å tro
Det
overnaturlige.
Vi
har begjær å se mer bak forhenget
Og
kjemper mot likegyldighet.
Vi
håper en gang å få vite mer om livet
Som
vekker oss hver morgen
Til
nye oppgaver.
SOVE
I
lukten av papir kan du sove.
Du
er innskrevet
Og
kan sove trygt til gud henter deg.
Bak
tempelmuren er det rolig nå
Og
musikantene sover.
De
døde sover i mold og aske
Og
er henvist til vest,
Der
engelen kommer først
Med
nattverdsbrødet,
Så
ingen skal gå tomhendt fra gravene
Du
kan sove og drømme om Jakobs gud
Og
glemme at du er i fengsel.
Gjennom
livets korridor
Vil
du skimte paradis
Med
modne hveteåkrer og engler.
Sov
i fred med bøker, og navn
Som
roper i mørket.
Sov
med ansiktet mot Jerusalem
Og
hør herrens ord:
Du
er ingen helgen, men et levende barn
På
vei til en hellig gud.
40.
LYS
Med
lys kommer druer.
Med
lys kommer lyd
Som
sprer seg i rommet.
Mystikken:
mødre og fedre
Kommer
i lyset
Og
finner hverandre.
Leken
og drømmen er salvet,
Og
fødselen skjer
Forsiktig
med hånden.
Lys
over jorden: Søster og bror
Våker
og lytter
Navnet
som roper.
Med
lys kommer frukten,
Veien
og livet.
Og
barnebarn drømmer om det.
FJELLET
Jeg
har ikke noen åpning, sier fjellet.
Jeg
er fjell for min hatt.
Jeg
kan dekkes av snø og is,
Men
kroppen vil jeg ha for meg selv.
Jeg
er ikke ensom i rommet.
Her
er mange fjell jeg kan snakke med.
Og
hvert fjell har sin form,
Akkurat
som menneskene.
Fjellet
står trygt - med dype røtter, og lukket munn.
Det
har ikke mer å si til oss nå.
Natthesten
står og sover
Som
en ensom ulv.
Det
suser i fjellet, og snøen danser.
Det
er godt å være omfavnet i ødemarken.
Det
er godt å være et kongelig fjell
Med
gullkappe på.
41.
FAR
MIN
Han
var meg så nær,
Men
sa så lite.
Ordene
kom ikke frem,
Men
atmosfæren har jeg med
Som
et minne.
Far
min hadde arbeidsnever
Og
en lys aura rundt seg.
Alt
han tok seg til
Ble
til åkerland.
Han
åpnet dører,
Og
hadde visdom i ordet.
Han
hadde en inderlig kjærlighet
Og
en sterk tro
At
jeg kunne bli til noe.
Det
klarer du, sa han,
Og
lyttet til stemmen i rommet.
Og
hans hjerte var ikke i tvil.
Jeg
skulle vokse,
Han
skulle avta.
BRUER
Det
er mange broer i verden,
Men
bare en bro som fører over grensen.
Jeg
bor ved en bro
Og
må takle presset å se
Alle
som vil over.
Men
noen kommer i mørket
Og
leter etter veien.
Men
de som har lyset med seg
Kommer
lett til andre siden
Og
kan kjøre strake veien hjem.
Broer
er til for alle. Trafikken skal frem,
Og
vi må følge spillereglene.
En
bro fra hjerte til hjerte
Kaller
vi ”Den gylne broen”.
Den
skal vare evig.
42.
SE
MEG
Lyset
hadde ikke sett meg,
For
jeg var skjult i mørket.
Men
jeg bad om nåde
Og
fikk nye krefter.
Jeg
bad om fred
Og
ble glad i sjelen.
Lyset
ser meg.
Min
lengsel roper.
Øyner
ser meg, og ansiktet lyser.
Og
veien lyser tusen mil.
Jeg
er ikke alene.
På
veien hjem.
TID
Jeg
legger bort plagg etter plagg.
De
passer ikke lenger.
Og
tiden som er klippes dag for dag,
Skal
ikke plage meg mer.
Tiden
synger i mine ører.
Barnet
skal høre min sang fra graven.
En
som ikke er, vil få svar.
Jeg
lengter etter en ny sommer.
JORDEN
Jorden
er vår grav
Og
jorden er vår stue.
Alt
den tar og alt den gir,
Er
lyset fra det høye.
Jorden
er alt for oss
Som
bærer ånd i ordet.
Vi
skal leve om vi dør,
Er
visdommen fra Herren.
Vi
som sår skal høste
Sjeler
til Guds rike.
Jorden
er vår tumleplass
Før
alt blir nytt i lyset.
 |
| Ill. - Sti i skogen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar